Alle som kjenner meg, kjenner helt og holdent til at jeg ikke akkurat er verdens raskeste person. Eller som Gjelle sier til meg og mine likesinnede etterfulgt av en hes og storfornøyd latter "Du e så træg at du hadde kommet førrseint tell din egen begravelse" Hvordan jeg gang etter gang mestrer å komme forsent? Det er vel en livsstil. Noen er alltid prisise, mens andre kommer bestanding etter alle andre. Dette er IKKE noe jeg ønsker å holde ved like, og jeg akter å sette i gang en prosess for å bli kvitt denne uvanen. Men lett blir det ikke... Det heter jo "Gammel vane vond å vende"
-Ranveig, eller skilpadda!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar