Virker som livet har mange uforventede vendepunkter. I den ene uken er alt strålende og du vet hvor du har beina plasert. I den andre uken går alt nedover, ihvertfall føles det sånn. Kjersti skrev nettopp på msn: "Livet er som en bergodalbane. Oppoverturene går sakte, men nedoverturene kommer jævelsk fort igjen". Så sant så sant.
Har lært av faren min at man ikke skal ta ting så dramatisk. "Se på den lyse siden av saken" sier han, men av og til hjelper ikke det. Jeg prøver å være positiv og fornøyd blant de jeg er glad i, men i dag gikk det ikke helt som planlagt.
Jeg krysser fingrene til at neste uka skal bli bedre! Har jo t.o.m mattetentamen da :-D
Og sånn helt til slutt.. Hvor ble det av det fine sommerværet?
- Karoline
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar